Careful what you wish for

Tidligere i høst fikk Geir et jobbtilbud fra Nigeria. Akkurat samtidig fikk jeg ny jobb. Ting hadde vært ekstremt stabilt jobbessig for begge to, og selvom jeg hadde visst en god stund at jeg skulle bytte jobb ble det ikke virkelig før jeg 1. november gikk på den nye jobben. Siden jeg hadde vært i samme jobb i 10 år var det vanskelig å forestille seg hvordan det ville være på et helt nytt sted. Og det var rart, det er det ingen tvil om. Siden jeg var så heldig som barn å få bo i Afrika to ganger, og det har vært en så fantastisk opplevelse for meg, så har jeg ønsket meg en liknende mulighet for min familie. Likevel hadde jeg ikke trodd det skulle komme nå, og hvertfall ikke at det var Geir som skulle få tilbud om jobb i Nigeria av alle steder. Så da fikk vi livet litt snudd på hodet. Nå som jeg følte vi var kommet mer og mer i orden i huset vårt, men samtidig hadde mange spennende forbedringsmuligheter, og jeg nettopp hadde startet i ny jobb, så skulle vi altså få vårt livs store mulighet og et tilbud vi simpelthen ikke kunne si nei til. Min første reaksjon var at jeg selvfølgelig kunne være igjen hjemme, i et år i hvertfall, med Max, så lenge jeg fikk en au pair. Men etter hvert som planleggingen har kommet i gang og datoen for jobbstart der nede nærmer seg har vi besluttet at jeg skal komme etter til høsten. Så Geir flytter altså 1. februar, mens vi blir hjemme til slutten av september. Skulle det mot formodning ikke være noe ålreit der så endrer vi selvsagt på de planene.

Selvom det bare blir 8 mnd vi skal være alene hjemme er det helt åpenbart at jeg ikke klarer dette alene med Max med full jobb. Og nå som det virkelig begynner å nærme seg må jeg vel kanskje bli litt stressa for at jeg ikke har funnet en au pair. Jeg vingler litt mellom to ting. Vi har snakket med en svensk jente i barnehagen om hun kanskje kunne tenke seg å bo hos oss og være nanny for Max, og hjelpe til med henting og levering i bhg, samt noe pass på kveldene. Jeg vet hun har lyst, men hun er samtidig veldig usikker. Fordelen med henne er at hun kan jobbe på dagtid og at hun snakker svensk, og har lappen. Men en tradisjonell au pair kan jeg kreve mer av i form av husarbeid og barnepass, og det kan jo være veldig deilig. Hmmmm....