søndag 3. april 2011

Jeg flytter

HIT

Jeg har en stund fundert på hvorvidt det var riktig å hete kaffekona og kommet fram til at jeg fortsetter på en litt annen måte.

onsdag 30. mars 2011

Ny klokke! O lykke!

Hva passer vel bedre til å feire sommertiden enn en ny klokke? Jeg har lenge vært på utkikk etter min nye klokke, og ikke klart å finne noen som ikke koster mindre enn en månedslønn som jeg liker. Så, plutselig, og da jeg minst ventet det dukket denne opp - et bruktfunn som fant veien rett til håndleddet mitt (via urmaker for å få nytt batteri og et ekstra ledd i remmen.)

Klokka heter "The Player" og er fra Nixon. Den har til og med en liten diamant i seg. LOVE IT!

mandag 28. mars 2011

SOMMER!

Sommertid! Gotta love it. Kanskje man blir trøtt om morgenen, men det er man vel uansett? Og det er jo deilig å bruke ordet sommer om noe som er aktuelt. I helgen var vi (Ingrid, Max og jeg) i Arendal, Nordens Venedig... For en herlig helg. Bilturen ned gikk veldig fint, takket være nytt bilsete som var superbehagelig, bærbar dvd-spiller med nye filmer, en pølse i lompe og en aldri så liten håndfull smågodt. Vi var nede på 3 timer og 15 min, og ble møtt av snilleste Bård som hadde gjort i stand ost, kjeks, vin og salat. Knerten sovnet som planlagt i naborommet og de voksne sovnet en etter en på sofaen like etter. Fint for meg, siden vi som vanlig i helgene var oppe ved 6-tiden. Solen skinte men det var iskaldt i luften. Vi hadde en kjempefin dag i byen og ladet opp til kveldens skalldyraften med flere gode venner. Havnet av alle ting på en KANINUTSTILLING (!) noe som var uhyre interessant, ikke så mye pga kaninene, men mer pga menneskene som var der. Max fikk klappe verdens bløteste kanin og jeg lærte en ting eller to om ulike kaninraser som jeg ikke visste.





Jeg gjorde hva jeg kunne for å ikke stresse med at han skulle sovne fint på kvelden så jeg også kunne være med på festen. De gangene man skal noe spesielt og det er ekstra viktig at barna sovner fort kan du banne på at det er det motsatte som skjer. Strategien min funket utmerket! Det ble en superfin kveld, og en perfekt helg alt i alt. På veien hjem i går sov Max hele veien så vi koste oss med plata til Rumer og en hel haug med deilig jenteprat. Senere var det sushi hos meg og vi sovnet på sofaen igjen. Nydelig.

I dag er det POMPdeLUX-dags, jeg skal til Lilleaker i dag og forhåpentligvis selge masse! Jeg har også endelig fått sporingsnummer på pakken min og venter på en haug med nye klær til Max. Her er noe av det han får:




 Jeg har kjøpt så mye at planen er å ikke kjøpe noen andre klær på leeenge. Han har nettopp begynt på str 104, og jeg har kjøpt masse helt opp til 116. Variert med blått/oliven og mye miksing og matching. Jeg er spesielt begeistret for shortsene og buksene, og har kjøpt masse slitesterke jeans og chinos-shortser som burde være perfekte i Afrika. Pysjer og undertøy har jeg også stacka opp på, nydelig økologisk bomull med masse stretch! Et par helt flunkende nye converse står også og venter på ham som jeg kjøpte i London. Så nå er vi på sommertid, sommerklærne er på vei og snart kan vi kjøre opp bakken hjemme!



Ha en fin uke! <3

onsdag 23. mars 2011

Folkemuseet på Bygdøy

På søndag fikk jeg besøk av min kjære svigermor som kom på en dagstur fra sørlandet. Det var veldig hyggelig for oss å se Bestemor igjen, og vi bestemte oss for å gå en tur i det fine vårværet. Vi endte opp med å dra sammen med mamma og pappa til Folkemuseet på Bygdøy. Det er utrolig koselig å gå rundt der. Min svigermor fascineres av gamle norske hus og tradisjoner, mens jeg koste meg veldig i bygården inne på området i "Wessels gate". Der har de innredet flere leiligheter i forskjellige stilarter fra tidlig 1900-tall til 2003, til og med en leilighet er innredet på pakistansk. Dette var helt fantastisk. Jeg tok noen bilder.


Fra Kolonialen
















tirsdag 22. mars 2011

AFRICA! Here we come!

Nå er billettene bestilt - 16. april reiser Max og jeg sammen med Bobbo til Lagos. Vi gleder oss veldig, eller i alle fall jeg, Max trenger nok litt mer tid til å forstå at vi faktisk skal til Afrika, og at det ikke er SÅ varmt at man brenner seg der. Han ble nemlig veldig redd da jeg sa at det var veldig varmt i Afrika, og det er jo ikke så rart siden man som barn alltid blir advart veldig mot alt som er varmt. Vi skal være der i 10 dager, og det er faktisk den lengste reisen jeg har hatt på flere år. Selvom Geir og jeg har reist utrolig mye sammen har vi aldri vært borte så lenge. Vi syntes at våre 6 netter i Thailand var en utrolig lang bryllupsreise! På en fin måte da.

Nå skal vi altså late oss i hele ti dager, dvs, besteforeldre, jeg og Max, regner med at pappaen må jobbe en god del mens vi er på besøk. Godt er det da å vite at vi har fått en fin leilighet med svømmebasseng som vi kan kose oss i hver eneste dag. Gjett om det blir deilig a! Og jeg skal nok bruke litt tid på å gjøre leiligheten mer levelig, den er litt steril nå, og har ufattelige stygge gardiner etter hva jeg har kunnet tyde fra bildene. Det blir også anledning til å drasse med en god del bagasje ned dit så vi kan så smått begynne å planlegge flyttingen. Da jeg bodde i Afrika som liten hadde vi med oss utrolig mye av tingene våre, og det er veldig fint å gjøre det sånn. Man skal jo bo der, og da er det greit å ha bøker, filmer, bilder osv som man av og til tar fram hjemme. Det vi ikke tar med skal pakkes godt ned i kjelleren mens vi leier ut huset.

Jeg har også innsett at det slett ikke er lenge til vi skal reise. Og i dag fikk jeg vite at min kjære mann også kommer hjem en tur like etter at vi kommer tilbake fra Afrika. Da skal han være hjemme i en uke. Det blir utrolig koselig!

Samtidig som at solen titter frem, snøen smelter og asfalten tørker så kommer det altså alle disse lyspunktene. Selve flyturen med en 3-åring i over 6 timer i strekk på dagtid orker jeg ikke å tenke så mye på. Vi får håpe den går sånn passe greit. Og jeg har heller ikke rukket å tenke så mye på at jeg faktisk skal til AFRIKA, altså det utrolig flotte og spennende kontinentet der det både lever utrolig spennende ville dyr og er varmt og nydelig hele tiden. At jeg skal gå i flipflops, hvite tunikaer og shorts. At jeg skal bade og spise fersk mango og ananas, det beste jeg vet! Og at jeg skal få dele denne deilige ferien med sønn, mann, mor og far. Jeg er heldig jeg!

onsdag 16. mars 2011

Back in business

Jeg begynner å lure på om jeg er ekstremt tilpasningsdyktig - mer enn det som er normalt. For det er så mange som spør meg om noe er rart eller uvant, men det er sjelden en følelse jeg kjenner på. Etter vi kom hjem fra London var det rett tilbake i livet igjen, og det er klart jeg savner pappa-bjørn, men ting glir liksom på plass igjen med en gang. Livet som gressenke går egentlig veldig fint, og jeg er så travel at jeg ikke har tid til å kjenne så mye på savnet og ensomheten. Jeg er utrolig takknemmelig for at jeg har min kjære lille knert som gjør at alt går litt lettere. Selvom sengen er stor og kald så er det helt herlig når det kommer en liten tass i pysj og kryper inntil meg hver morgen. "MAMMA! Nå MÅ vi stå opp!!" og så får jeg masse, masse kos og suss. <3

I går var første kvelden på lenge der jeg ikke skulle ha POMPdeLUX-visning på kvelden og jeg gledet meg til å få hente knerten i barnehagen for en gangs skyld. Han er utrolig vanskelig å levere om morgenen, og gråter helt utrøstelig når jeg skal gå, hver eneste dag. Det er utrolig slitsomt. Jeg vet jo at han slutter så snart jeg går, men det er kjipt at han liksom aldri er glad for å komme til barnehagen og løper avsted uten å tenke på meg. Derfor er det ekstra dumt at det ikke er jeg som henter ham, så jeg kan ikke si at jeg ser ham senere, for ofte ser jeg ham jo ikke før dagen etter uansett. Men i går altså - hadde jeg ingenting på tapeten og fikk gleden av å få hente ham helt selv. Han sto klar da jeg kom, jeg ble selvfølgelig forsinket og kom tre minutter etter stengetid. Husker selv fra da jeg gikk i barnehagen at jeg alltid ble hentet sist. Vel vel, sånn er det å ha karriereforeldre. Jeg hadde bestemt meg for å gjøre dette til en perfekt ettermiddag med masse kvalitetstid. Derfor skulle pannekaker stå på menyen, og vi svippa innom butikken på vei hjem. Der møtte jeg min kjære nabovenninne med sin lille gutt, og ikke noe var mer perfekt enn å invitere dem hjem på pannekaker! Guttene er akkurat like gamle, og lekingen har ofte vært litt krevende med dem siden de er så små og ikke kommuniserer så godt seg i mellom. Men i går var det perfekt, de lekte så harmonisk og fint at mammahjertene våre smeltet helt.

Leggingen gikk fin-fint, jeg har begynt å lese på engelsk for Max, og det synes han er kjempespennende. Jeg leser om Charlie og Lola. Oversetter litt og forklarer, og han ser jo på bildene. Tenker at det er en fin måte å bli litt bedre kjent med sitt neste språk på.

Jeg gledet meg til en rolig kveld på sofaen i går, velfortjent etter noen veldig hektiske uker. Gledet meg til å lese blogger, skrive litt, og den vanlige facebooktiden, men neida, nettet mitt bestemte seg for å kollapse omtrent synkront med at jeg satte meg ned. Det er superfrustrerende. Jeg skjønner ikke hva som er galt i det hele tatt. Canal Digital kunne ikke hjelpe, men jeg hadde en lang og koselig samtale med teknikeren der. Han inviterte meg til og med hjem til seg i Porsgrunn for å låne nettet der (!) men han var ikke ferdig på jobb før kl 23 og jeg hadde jo uansett et sovende barn så vi ble enige om at det ikke ble så lett :). Masse nettsympati fikk jeg i alle fall, og nytt modem kommer i dag. Håper det ordner seg, liker ikke å ha ustabil nettlinje. Men kanskje det er greit så jeg kan venne meg til livet i Afrika...

Uansett benyttet jeg derfor sjansen til å legge meg kl 22 i går, og det var jo helt vidunderlig. Sovet kjempegodt og kom meg i gang som jeg skulle i dag. Barnehagen er stengt pga planleggingsdag i dag, og Max er derfor sammen med sin elskede tante i svømmehallen! Senere skal Bobbo hente ham og han skal sove over hos dem, slik han gjør hver onsdag. For noen fantastiske mennesker jeg har rundt meg som stiller opp. I kveld skal jeg ut og selge klær igjen, håper det blir en bra kveld!

Deilige våren som lyser og varmer opp hele byen nå. Jeg elsker det! Velkommen skal du være, vår! Deg klarer jeg uansett å tilpasse meg helt fint, selvom du er uvant nå som du har vært borte så lenge.

mandag 14. mars 2011

Thank you, London!


Da var helgen over, det gikk litt fort, men det ble en veldig fin helg. Max og jeg ble kjørt til Rygge og innsjekking gikk bra. Max gledet seg veldig til å fly, og hadde fått på seg vårsko etter en lang vinter i varme støvler.

Alt gikk smooth og vi fikk plass på rad to. First in first out. Digg. Da vi kom fram var det uendelig langt å gå fra gaten til bagasjen, og jeg hadde litt å bære på og vogna var sjekket inn. Litt vanskelig å få med meg ham av og på diverse rullebånd når jeg egentlig ikke hadde en ledig hånd. I kjent stil ble jeg utrolig varm og klønete og gledet meg til å få vogna og komme ut til en spent og ventende pappa. Og gjenforeningen var et faktum få minutter senere. Det var helt nydelig å se hverandre igjen og enda mer nydelig å se far og sønn klemme hverandre hardt og hjertelig. Og i løpet av få sekunder var det som om vi aldri hadde vært fra hverandre.





Togturen til London gikk fint og vi kom oss til Intercontinental Park Lane som vi skulle bo på for helgen. Utrolig flott hotell, akkurat som jeg liker det :) (dvs, jeg liker å bo på et flott hotell, men dette var et mer klassisk hotell i amerikansk stil, det er enda kulere med moderne og annerledes hoteller) Det som er digg med å bo på denne måten er at alt kan skaffes, fikses ordnes uten noe problem. Og at sengen er god, putene er store, alt funker som det skal og ting er inspirerende og velfungerende. Et stort minus må nevnes. Det var ikke trådløst nett på hotellet, og mange kan nok undres om det er så viktig når mann og kone skal sees igjen etter lang tid fra hverandre, men det er det altså for noen, som oss, som er så online og digitale. Det betyr ikke at vi ikke er oppslukt i hverandre, bare at vi liker å være på nett med on ikke annet hvertfall iPhonen og følge med på det som skjer. Sammen.


Helgen i London var perfekt for oss alle tre, alt gikk smooth, og vi trasket, tok London-buss, London-taxi, London Eye, var på pub, tuslet i Carnaby Street, kjøpte Converse og alt annet som er fint å gjøre en helg i London. Vi bestilte roomservice og hadde piknik i hotellsenga, sov masse, frotset i store hvite håndklær og i det hele tatt. Vi brukte hvert sekund til å kose oss sammen og alle tre hadde det fantastisk. Lørdag var det shopping og pub, søndag var det parken. Max fikk seg ny cap, kjøpt på New Era. Superstas!



Søndag morgen spiste vi frokost på et fantastisk sted i Hyde Park, Serpentine. Det var helt fantastisk og anbefales på det aller varmeste.


Helgen gikk altfor fort og i går kl 18 var det tid for å si farvel, og det ble en klassisk movie scene goodbye ved toget. Max og jeg på toget, daddy stående igjen på perrongen og vinke med tårevåte øyne. Det var så vondt å si hadet igjen at jeg måtte trekke meg litt inn i skallet og ikke kjenne for mye på det. Det er omtrent like lenge til vi sees igjen som det var denne gangen. Og da er det vi som skal til AFRIKA!


torsdag 10. mars 2011

LDN

Så er dagen nesten her, vi skal møtes igjen. Det er nå nøyaktig 35 dager siden vi så hverandre sist, og det føles ut som en evighet siden jeg satt på Gardermoen og dytta panna mi inn i halsen på min varme gode mann. Tårene trillet og hjertet slo og det var så fryktelig vondt å si farvel. Tiden etter har vært preget av mye glede og sorg, men mest glede som jeg virkelig har forsøkt å fokusere på. Da vi sa hadet den dagen visste vi ikke når vi skulle sees igjen. Men nå har jeg visst en god stund at vi skal møtes i London 11.-13. mars. Han har gledet seg vilt til å se igjen sin lille sønn, og selvfølgelig meg, men spesielt gutten sin såklart. Han har ordnet med et fint hotell til oss, og denne helgen skal bli en ekte familiekvalitetstidshelg. Yes! Valget falt på London fordi vi måtte møtes et sted som han kunne fly direkte til, men jeg var ikke så keen på Amsterdam selvom det kanskje kunne blitt mer avslappende enn London. Og det slo meg nettopp at London såklart er det stedet vi må møtes igjen, siden London på mange måter er vår by.

Da jeg nettopp hadde truffet Geir inviterte han meg med på en liten tur til London. Vi var litt hemmelige på den tiden og gledet oss til å komme litt bort fra Oslo og bli bedre kjent. Da var det jo utrolig festlig at det viste seg at mine foreldre også skulle til London den helgen - på samme fly! Jadda! Just my luck. Vi klarte oss veldig bra og, det ble en god historie. På den tiden visste ikke Geir at jeg er et lite luksusdyr så han booket like gjerne et hotellrom UTEN EGET BAD. Vi hadde vask på rommet og romantikken blomstret. Jeg var rukket å bli så forelska at jeg ikke brydde meg så mye om standarden på hotellet. Beliggenheten var upåklagelig.


Senere har vi vært i London en del ganger, deriblant den gangen da Geir fridde. I Notting Hill på en fantastisk takterrasse, i et fantastisk hus, sammen med mange gode venner. Jeg fant fram noen bilder...
Jeg har bare nettopp skjønt hva som skal skje. Selvom jeg kunne skjønt det lenge før, når jeg ser tilbake på mange rare tilfeldigheter den dagen...

OMG HAN FRIR!!!

Jeg valgte å ta som et kompliment at ringen var for liten. Den bodde rundt halsen min et par dager til vi fikk bytta :)


Så nå, ca 4 og et halvt år senere skal vi altså få en magisk helg sammen i London. Så London fortsatt vil være vår by, selvom jeg såklart bare har en by i mitt hjerte, nemlig NEW YORK CITY. Håper det blir kort tid til vi skal dit igjen. Gleder meg veldig nå til helgen, selvom  jeg har POMPdeLUX-visning i kveld som kan bli veldig sen, og jeg ikke har begynt å pakke en gang. Vi skal reise hjemmefra ca kl 09 i morgen og snille pappaen min kjører oss til Rygge. Jeg skal jo ha med vogn og en koffert full av melkesjokolade, sprøstekt løk, milo og en del andre ting som skal fraktes til nordmenn i Nigeria. I tillegg må jo mannen ha en Nespressomaskin i leiligheten og masse kaffe. Så jeg blir et pakkesel i kjent stil på flyplassen i morgen. Max gleder seg, og for første gang gruer jeg meg ikke vilt til å fly med ham, han er jo så snill og kommer sikkert til å kose seg med ipad, litt snacks og en bok. Denne gangen skal vi bo på et litt hyggeligere hotell enn det for 6 år siden, og det skal bli deilig å sove godt sammen med bamsen min i en stor og myk hotellseng. Kanskje det er badekar der også, så kan jeg lage meg et lite spa :) Hurra for London!