| Flinke mammaen min gikk på scenen under debatten og holdt et lite innlegg om hennes oppfattelse av likestilling. |
Har snakket masse med Geir på skype, og det er utrolig fantastisk at facebook finnes, for det gjør at vi i løpet av hele dagen kan være ganske oppdaterte på hverandres liv, og ikke minst er han oppdatert på alt som skjer hos alle andre i tillegg, som gjør at han kanskje ikke føler seg like distansert hjemmefra som han ville følt om dette var for 10 år siden. Han har nå fått vite at han kan ta en helg fri og reise ut av landet, så vi har bestemt oss for å møtes 11. mars enten i London eller Amsterdam. Alle tre. Såklart. Og det blir superkoselig! Stakkars Geir, han er tapper, det må være fryktelig ensomt der borte, om kveldene. Han har ikke noe nettverk ennå, og det har han jo alltid hatt ellers. Han er vant til å være et slags midtpunkt blant vennene, en som drar i gang sosiale ting og tar initiativ. Ikke lett å gjøre det når man er mutters alene på et nytt sted, og da spesielt så fjernt fra alt vi er vant til. Men heldigvis har han fått besøk av tre norske jenter som skulle ned i forbindelse med et forskningsprosjekt. De hadde med syltetøy, makrell i tomat og lesestoff. I tillegg har han fått snakke norsk og være sosial.
I dag får jeg vite om det blir London eller Amsterdam, og jeg vet egentlig ikke helt hvilken av de to byene jeg har mest lyst til å besøke. Samma det, jeg skal jo møte den fine mannen min, og ikke minst skal Max få klemme pappaen sin. Så jeg lar skjebnen og flybillettene avgjøre. I kveld er vi bedt på middag til leieboerne, så Max og jeg skal spise polsk mat i kveld. Blir hyggelig. Så er det rett i seng så mor får rydda litt. Jeg var så lat her en kveld at jeg ikke fikk tatt unna klær og oppvask fortløpende, og nå har det hopet seg opp. Rart det der.
Når det gjelder mitt lille prosjekt går det veldig bra så langt, dag 4. Føler meg allerede bedre. Har funnet på et morsomt lite "big hairy goal" til meg selv, selvom jeg egentlig hadde bestemt meg for å ikke ha noe konkret mål; Å finne tilbake til vekten jeg hadde da jeg var 20 innen jeg er 30. Haha, det synes jeg er veldig festlig, spesielt fordi jeg vet at jeg kan klare det. Inspirasjonen kom egentlig da jeg satt og så på Slankekrigen USA her en kveld. Helt utrolig hvor spinkle noen av de folka blir etter å ha vært store som hus. Spørs om det er noe jeg klarer å holde i lengden, livsstilen min er nok litt annerledes nå enn for 10 år siden, men det hadde vært morsomt å klare det til bursdagen :) Uansett er det mye viktigere for meg å nyte livets goder som vin, ost, sjokolade og brød enn å være slik jeg var da jeg var 20. Så vi får se.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar