Back in business

Jeg begynner å lure på om jeg er ekstremt tilpasningsdyktig - mer enn det som er normalt. For det er så mange som spør meg om noe er rart eller uvant, men det er sjelden en følelse jeg kjenner på. Etter vi kom hjem fra London var det rett tilbake i livet igjen, og det er klart jeg savner pappa-bjørn, men ting glir liksom på plass igjen med en gang. Livet som gressenke går egentlig veldig fint, og jeg er så travel at jeg ikke har tid til å kjenne så mye på savnet og ensomheten. Jeg er utrolig takknemmelig for at jeg har min kjære lille knert som gjør at alt går litt lettere. Selvom sengen er stor og kald så er det helt herlig når det kommer en liten tass i pysj og kryper inntil meg hver morgen. "MAMMA! Nå MÅ vi stå opp!!" og så får jeg masse, masse kos og suss. <3

I går var første kvelden på lenge der jeg ikke skulle ha POMPdeLUX-visning på kvelden og jeg gledet meg til å få hente knerten i barnehagen for en gangs skyld. Han er utrolig vanskelig å levere om morgenen, og gråter helt utrøstelig når jeg skal gå, hver eneste dag. Det er utrolig slitsomt. Jeg vet jo at han slutter så snart jeg går, men det er kjipt at han liksom aldri er glad for å komme til barnehagen og løper avsted uten å tenke på meg. Derfor er det ekstra dumt at det ikke er jeg som henter ham, så jeg kan ikke si at jeg ser ham senere, for ofte ser jeg ham jo ikke før dagen etter uansett. Men i går altså - hadde jeg ingenting på tapeten og fikk gleden av å få hente ham helt selv. Han sto klar da jeg kom, jeg ble selvfølgelig forsinket og kom tre minutter etter stengetid. Husker selv fra da jeg gikk i barnehagen at jeg alltid ble hentet sist. Vel vel, sånn er det å ha karriereforeldre. Jeg hadde bestemt meg for å gjøre dette til en perfekt ettermiddag med masse kvalitetstid. Derfor skulle pannekaker stå på menyen, og vi svippa innom butikken på vei hjem. Der møtte jeg min kjære nabovenninne med sin lille gutt, og ikke noe var mer perfekt enn å invitere dem hjem på pannekaker! Guttene er akkurat like gamle, og lekingen har ofte vært litt krevende med dem siden de er så små og ikke kommuniserer så godt seg i mellom. Men i går var det perfekt, de lekte så harmonisk og fint at mammahjertene våre smeltet helt.

Leggingen gikk fin-fint, jeg har begynt å lese på engelsk for Max, og det synes han er kjempespennende. Jeg leser om Charlie og Lola. Oversetter litt og forklarer, og han ser jo på bildene. Tenker at det er en fin måte å bli litt bedre kjent med sitt neste språk på.

Jeg gledet meg til en rolig kveld på sofaen i går, velfortjent etter noen veldig hektiske uker. Gledet meg til å lese blogger, skrive litt, og den vanlige facebooktiden, men neida, nettet mitt bestemte seg for å kollapse omtrent synkront med at jeg satte meg ned. Det er superfrustrerende. Jeg skjønner ikke hva som er galt i det hele tatt. Canal Digital kunne ikke hjelpe, men jeg hadde en lang og koselig samtale med teknikeren der. Han inviterte meg til og med hjem til seg i Porsgrunn for å låne nettet der (!) men han var ikke ferdig på jobb før kl 23 og jeg hadde jo uansett et sovende barn så vi ble enige om at det ikke ble så lett :). Masse nettsympati fikk jeg i alle fall, og nytt modem kommer i dag. Håper det ordner seg, liker ikke å ha ustabil nettlinje. Men kanskje det er greit så jeg kan venne meg til livet i Afrika...

Uansett benyttet jeg derfor sjansen til å legge meg kl 22 i går, og det var jo helt vidunderlig. Sovet kjempegodt og kom meg i gang som jeg skulle i dag. Barnehagen er stengt pga planleggingsdag i dag, og Max er derfor sammen med sin elskede tante i svømmehallen! Senere skal Bobbo hente ham og han skal sove over hos dem, slik han gjør hver onsdag. For noen fantastiske mennesker jeg har rundt meg som stiller opp. I kveld skal jeg ut og selge klær igjen, håper det blir en bra kveld!

Deilige våren som lyser og varmer opp hele byen nå. Jeg elsker det! Velkommen skal du være, vår! Deg klarer jeg uansett å tilpasse meg helt fint, selvom du er uvant nå som du har vært borte så lenge.