LDN

Så er dagen nesten her, vi skal møtes igjen. Det er nå nøyaktig 35 dager siden vi så hverandre sist, og det føles ut som en evighet siden jeg satt på Gardermoen og dytta panna mi inn i halsen på min varme gode mann. Tårene trillet og hjertet slo og det var så fryktelig vondt å si farvel. Tiden etter har vært preget av mye glede og sorg, men mest glede som jeg virkelig har forsøkt å fokusere på. Da vi sa hadet den dagen visste vi ikke når vi skulle sees igjen. Men nå har jeg visst en god stund at vi skal møtes i London 11.-13. mars. Han har gledet seg vilt til å se igjen sin lille sønn, og selvfølgelig meg, men spesielt gutten sin såklart. Han har ordnet med et fint hotell til oss, og denne helgen skal bli en ekte familiekvalitetstidshelg. Yes! Valget falt på London fordi vi måtte møtes et sted som han kunne fly direkte til, men jeg var ikke så keen på Amsterdam selvom det kanskje kunne blitt mer avslappende enn London. Og det slo meg nettopp at London såklart er det stedet vi må møtes igjen, siden London på mange måter er vår by.

Da jeg nettopp hadde truffet Geir inviterte han meg med på en liten tur til London. Vi var litt hemmelige på den tiden og gledet oss til å komme litt bort fra Oslo og bli bedre kjent. Da var det jo utrolig festlig at det viste seg at mine foreldre også skulle til London den helgen - på samme fly! Jadda! Just my luck. Vi klarte oss veldig bra og, det ble en god historie. På den tiden visste ikke Geir at jeg er et lite luksusdyr så han booket like gjerne et hotellrom UTEN EGET BAD. Vi hadde vask på rommet og romantikken blomstret. Jeg var rukket å bli så forelska at jeg ikke brydde meg så mye om standarden på hotellet. Beliggenheten var upåklagelig.

Senere har vi vært i London en del ganger, deriblant den gangen da Geir fridde. I Notting Hill på en fantastisk takterrasse, i et fantastisk hus, sammen med mange gode venner. Jeg fant fram noen bilder...

Jeg har bare nettopp skjønt hva som skal skje. Selvom jeg kunne skjønt det lenge før, når jeg ser tilbake på mange rare tilfeldigheter den dagen...



OMG HAN FRIR!!!

Jeg valgte å ta som et kompliment at ringen var for liten. Den bodde rundt halsen min et par dager til vi fikk bytta :)

Så nå, ca 4 og et halvt år senere skal vi altså få en magisk helg sammen i London. Så London fortsatt vil være vår by, selvom jeg såklart bare har en by i mitt hjerte, nemlig NEW YORK CITY. Håper det blir kort tid til vi skal dit igjen. Gleder meg veldig nå til helgen, selvom  jeg har POMPdeLUX-visning i kveld som kan bli veldig sen, og jeg ikke har begynt å pakke en gang. Vi skal reise hjemmefra ca kl 09 i morgen og snille pappaen min kjører oss til Rygge. Jeg skal jo ha med vogn og en koffert full av melkesjokolade, sprøstekt løk, milo og en del andre ting som skal fraktes til nordmenn i Nigeria. I tillegg må jo mannen ha en Nespressomaskin i leiligheten og masse kaffe. Så jeg blir et pakkesel i kjent stil på flyplassen i morgen. Max gleder seg, og for første gang gruer jeg meg ikke vilt til å fly med ham, han er jo så snill og kommer sikkert til å kose seg med ipad, litt snacks og en bok. Denne gangen skal vi bo på et litt hyggeligere hotell enn det for 6 år siden, og det skal bli deilig å sove godt sammen med bamsen min i en stor og myk hotellseng. Kanskje det er badekar der også, så kan jeg lage meg et lite spa :) Hurra for London!