Busy, busy March!

Nå begynner det virkelig å nærme seg - salgsstart for Spring/Summer '11 POMPdeLUX. Jeg hadde det vanvittig gøy forrige sesong, da jeg var ute omtrent hver kveld i ca 2 mnd og viste disse fantastiske danske barneklærne til entusiastiske mødre i Oslo-området. Konseptet kan for noen minne om Tupperware-homeparties med en samling damer som shopper hjemmefra. Men dette er noe helt annet. Som konsulent trenger jeg ikke gjøre noen form for markedsføring, kundene kommer til meg og sloss om de beste datoene. I tillegg føler jeg ikke at jeg må presse noen til noe som helst, klærne selger seg selv, og jeg har ennå tilgode å møte noen som ikke liker stilen. Kundene mine er veldig ofte mødre som vet nøyaktig hva de vil ha, og som virkelig elsker de nydelige klærne. Det er kjempegøy å få vise fram noe som alle virkelig gleder seg til, og som passer for alle og enhver. Mange blir overrasket over de lave prisene, og dette er et helt klart pluss. Så jeg  var ikke i tvil da sesongen var over og vi etterhvert fikk noen hint om hvordan den nye kolleksjonen skulle være. Jeg måtte være med en runde til! Og nå som jeg er "alenemor" i full jobb var jeg litt spent på hvordan det skulle gå sånn rent praktisk. Nå får jeg jo hjelp to kvelder i uka av Nanny og Max sine besteforeldre. Men her snakker vi bånn gass hver dag i mars, etter jobb. Heldigvis har jeg booket de fleste visningene i nærmiljøet, så ikke jeg skal bruke like mye tid på kjøring som sist. Jeg skal virkelig bestrebe å være ferdig til 23 på hver eneste visning, selvom det tar tid med mange shoppingdamer og fort blir senere. I tillegg MÅ jeg huske å legge meg med en gang jeg kommer hjem! Blir så lett at man setter seg ned for å surfe litt eller se litt på tv og vips så er klokka blitt ett. Så det blir mye barnevakting de kommende ukene.

Neste uke skal jeg reise på kurs til Sveits med jobben fra tirsdag til torsdag. Kommer hjem sent torsdag kveld, rett på jobb på fredag og så har jeg min første visning fredag kveld. I helgen skal jeg prøve å ha et Åpent Hus-arrangement så venner, kjente og ukjente kan få komme og se uten å måtte arrangere homeshopping-arrangement selv. Så er det jobb på mandag, med visning kl 18! Det er den tidligste jeg har. Tirsdag, onsdag og torsdag har jeg også booket og fredag morgen reiser Max og jeg til LONDON! Hjem sent søndag kveld og nøyaktig samme regla uka etter. Blir utrolig spennende. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal få tid til verken Max, husarbeid eller søvn. Men jeg tror det blir veldig gøy uansett. Skrekkblandet fryd! I kveld kommer klærne og jeg skal pakke ut alt sammen og bli kjent med alle plaggene. Gleder meg!

Neste fredag skal vi altså endelig få se vår kjære pappabjørn igjen, og gjett om vi gleder oss! Max savner pappaen sin, og lyser opp når jeg snakker om at vi snart skal se ham. I London har vi ingen planer, men har fått et fint hotell i Mayfair og skal sikkert gjøre mye hyggelig og familievennlig i sentrum av London. Max gleder seg såklart til å kjøre buss. Det blir en skikkelig kosehelg! For anledningen har jeg gått til anskaffelse av en trille til Max. Han bruker vogn veldig lite nå som han er så stor, men han sover fremdeles på dagen, og  jeg tror London kan bli litt slitsomt for de små beina hans. Vi har vært på Barnas Hus, Babyshop og såklart finn.no for å finne en liten, lett, billig og stor nok trille til ham. Det har ikke vært lett. Tilslutt falt valget på denne:

Britax B-Smart Trille

Den er lang nok i ryggen til at han kan sove i den, og lang nok i beina så ikke føttene subber i bakken. Den går inn i fiaten om jeg tar av hjulene... :P

PESTO!

Ja, ikke akkurat magreste maten jeg kan spise, I KNOW. Men man må jo ikke glemme DET GODE i livet!  Det er viktig for meg. I dag hadde jeg så lyst på pesto. Har ikke laget det på evigheter. Men oppskriften hadde jeg i fingrene og den ble helt nydelig. Sånn gjør jeg det:

ca 1 plante basilikum (ikke vasket)

ca 2 never pinjekjerner

ca 1 neve cashewnøtter

ca 3 fedd hvitløk

ca masse olivenolje

ca 1 ts salt og 1 ts pepper

og masse revet parmesan

mikse alt med stavmikser

et Voila!

Oppsummering av en fin helg i kulda

Fredag var en lykkens dag. Avsluttet jobbdagen som ble meget effektiv og fin med en dobbel Kazaar, en limited edition som er helt utsolgt men som jeg har litt av på lur. Den er bare så fantastisk nydelig at jeg får ikke sagt det med ord. Ren kaffelykke!

Max og jeg hentet Ingrid og sushi i byen. Så var det bare å få på seg OnePiecen og komme i modus. Max spiste både sushi og sashimi til min store glede og overraskelse. Han liker jo fisk og har ikke noe negativt forbundet med det, men han er generelt vanskelig til å få til å smake på nye ting. Ingrid og jeg koste oss med en iskald Sancerre.

Ja, det er litt med vilje at Ingrid er med på bildet i sin nydelige baggy OnePiece.

Kvelden vår ble helt super, og jeg hadde helt vanvittig latterkrampe av et youtubeklipp med Radioresepsjonens 5 på gata, dette er akkurat min type humor. Jeg har nå fått 6-pack og trent nok for denne uka. Ingrid tok like gjerne med seg litt prosecco på senga den kvelden.

Lørdag var det tidlig opp som vanlig og å prøve å finne på noe hyggelig, litt rolig og lite krevende å underholde Max med til jeg følte meg som et menneske. Vi koste oss i morgentimene med RadioSuper, havregrøt og levende lys. Vi kom oss inn til byen etterhvert for å dra på Cappelens månedlige "Bok & Bolle" der traktoren Gråtass skulle være. Kult arrangement med utrolig mange mennesker. Mor klarte lett å motstå de nydelige bollene og gikk for en chai. Uten latte.

På vei hjem sovnet knerten i bilen, og sank litt sammen. Jeg snudde meg for å prøve å skyve ham opp og lene ham andre veien så han ikke skulle ligge så vondt. Det skulle jeg ikke gjort. Da jeg snudde meg tilbake var det plutselig ikke noen avstand til bilen foran og P A N G! Jeg rakk ikke å tenke før alt som lå i bilen lå helt andre steder og hjertet mitt gikk i 200. Heldigvis gikk det bra med den andre bilen, og jeg satt igjen med et knust skilt og en liten sprekk i støtfangern bak skiltet. Men det opplevdes veldig dramatisk for meg der og da. Jeg har vært i noen biluhell, men ALDRI når det var jeg som kjørte! Og nå var altså den fine sirkelen brutt.

I dag var Max og jeg i svømmehallen, noe jeg har tenkt på lenge for å prøve å kurere pinglas vannskrekk. Og det gikk overraskende bra! Vi var først i babybassenget, deretter i barnebassenget og til slutt prøvde vi oss i det store. Men det var for kaldt. Uansett ble han forelsket i sine nye dykkebriller som har vært på ham ever since...

Rosa Panter

Jeg skjønner ikke helt hvordan andre gjør det. Nå er vi to stykker som bor her. En voksen og ett barn. Jeg har vaskehjelp en gang i uka (ja, det har jeg) og vi er ikke hjemme på dagtid. Likevel er huset helt fullstendig bomba hver søndag. Det tar kanskje ikke mer enn en dag for å få det sånn, men det er bare helt utrolig. Skjønner at når knerten har lagt seg er det ikke aktuelt å sette seg ned i det hele tatt, for da orker jeg ikke reise meg igjen for å gjøre noe her. I dag har jeg stort sett bare rydda, og det blir egentlig aldri bedre. Men jeg er i alle fall i ryddemodus, eller var, helt til jeg satte meg ned for å skrive dette. Men om jeg ikke tar tingene med en eneste gang så hoper det seg så sinnsykt fort opp. Erfaringer jeg har gjort meg er at jeg gjerne skulle hatt to oppvaskmaskiner, og vaskemaskinen litt nærmere soverommet. Selvom jeg elsker å vaske klær elsker jeg tydeligvis ikke å legge dem på plass. Og hvem liker å rydde ut av oppvaskmaskinen? Det er så mye mer tilfredsstillende å rydde inn i den synes jeg. Og sånn som ting er på mitt kjøkken er det ikke noe egnet sted for de tingene som er i kø for å gå i oppvaskmaskinen. Nå skal jeg gi meg selv 10 minutter, så jeg kan forberede meg på å shine resten (dvs rydde alt uten å vaske) slik at min elskede fantastiske vaskehjelp kan ha store, ryddede flater å vaske her i morgen.

Jeg tror jeg gir Nanny V fri i morgen kveld siden jeg egentlig ikke har noen spesielle planer. Egentlig ser jeg mest fram til helgen igjen nå, på fredag er det lønningspils og goodbye-party for en på jobben. Jeg har barnevakt til dagen etter og gleder meg til å få litt luft under vingene! Siden jeg er inne i en good groove med organiseringen tror jeg jeg skal bruke uka mi på det. Og når det er helt shina her etter vaskingen i morgen har jeg alltids en skuff eller et skap å bryne meg på. Det er alltid noe som kan ryddes  i det huset her. Nå har jeg tømt mitt hemmelige rom for skrot igjen, og har ca 10 poser panteflasker som jeg kjenner at jeg ikke orker å bære ned den snøfulle trappa, den glatte bakken og inn i bilen for så å stå og lage kø i en matbutikk og fylle opp maskinen så det piper og jeg blir stående og vente og smile nervøst til de rundt meg som bare har tre flasker. Men hvor mange ganger skal man slippe noen i mellom når man er storpanter? Jeg pleier å være veldig snill jeg altså. For jeg er ikke helt sikker på om det er noe uskreven regel for hvor mange flasker man kan ha med seg for å pante på en gang? Jeg vurderer seriøst å bare gi bort flaskene mot henting på finn.no. Kan jeg det?

En liten oppdatering

Mandag var den første dagen med den nye "ordningen". Nanny V tok med seg Max hjem fra barnehagen, og jeg hadde gjort klart mat og klær osv slik at hun kunne lage middag og legge ham helt uten innblanding fra meg. Jeg satt ganske lenge på kontoret før jeg dro til byen og møtte E og mamma. Vi dro på Litteraturhuset på likestillingsdebatt. Kjempedeilig å kunne gjøre noe helt vanlig på en helt vanlig kveld, uten at noen ventet på meg noe sted. Alt hadde gått kjempebra hjemme. Mamma og jeg gikk gjennom slottsparken og tok bussen hjem sammen. Rart hvordan noe så enkelt kan være så vidunderlig! Fikk meg en god natts søvn og tirsdag morgen ble en behagelig morgen, siden jeg kunne gå til bussen uten å tenke på støvler, lue, votter og tannpuss på en 2,5-åring som løper i motsatt retning.


Flinke mammaen min gikk på scenen under debatten og holdt et lite innlegg om hennes oppfattelse av likestilling.


Har snakket masse med Geir på skype, og det er utrolig fantastisk at facebook finnes, for det gjør at vi i løpet av hele dagen kan være ganske oppdaterte på hverandres liv, og ikke minst er han oppdatert på alt som skjer hos alle andre i tillegg, som gjør at han kanskje ikke føler seg like distansert hjemmefra som han ville følt om dette var for 10 år siden. Han har nå fått vite at han kan ta en helg fri og reise ut av landet, så vi har bestemt oss for å møtes 11. mars enten i London eller Amsterdam. Alle tre. Såklart. Og det blir superkoselig! Stakkars Geir, han er tapper, det må være fryktelig ensomt der borte, om kveldene. Han har ikke noe nettverk ennå, og det har han jo alltid hatt ellers. Han er vant til å være et slags midtpunkt blant vennene, en som drar i gang sosiale ting og tar initiativ. Ikke lett å gjøre det når man er mutters alene på et nytt sted, og da spesielt så fjernt fra alt vi er vant til. Men heldigvis har han fått besøk av tre norske jenter som skulle ned i forbindelse med et forskningsprosjekt. De hadde med syltetøy, makrell i tomat og lesestoff. I tillegg har han fått snakke norsk og være sosial.

I dag får jeg vite om det blir London eller Amsterdam, og jeg vet egentlig ikke helt hvilken av de to byene jeg har mest lyst til å besøke. Samma det, jeg skal jo møte den fine mannen min, og ikke minst skal Max få klemme pappaen sin. Så jeg lar skjebnen og flybillettene avgjøre. I kveld er vi bedt på middag til leieboerne, så Max og jeg skal spise polsk mat i kveld. Blir hyggelig. Så er det rett i seng så mor får rydda litt. Jeg var så lat her en kveld at jeg ikke fikk tatt unna klær og oppvask fortløpende, og nå har det hopet seg opp. Rart det der.

Når det gjelder mitt lille prosjekt går det veldig bra så langt, dag 4. Føler meg allerede bedre. Har funnet på et morsomt lite "big hairy goal" til meg selv, selvom jeg egentlig hadde bestemt meg for å ikke ha noe konkret mål; Å finne tilbake til vekten jeg hadde da jeg var 20 innen jeg er 30. Haha, det synes jeg er veldig festlig, spesielt fordi jeg vet at jeg kan klare det. Inspirasjonen kom egentlig da jeg satt og så på Slankekrigen USA her en kveld. Helt utrolig hvor spinkle noen av de folka blir etter å ha vært store som hus. Spørs om det er noe jeg klarer å holde i lengden, livsstilen min er nok litt annerledes nå enn for 10 år siden, men det hadde vært morsomt å klare det til bursdagen :) Uansett er det mye viktigere for meg å nyte livets goder som vin, ost, sjokolade og brød enn å være slik jeg var da jeg var 20. Så vi får se.

Så var det på tide med en ny runde...

I går var en deilig dag. Fin lunsj på B&M Briskeby med verdens beste venner Bård og Ingrid. Og Max såklart. Var en bra lunsj på mange måter, jeg hadde ikke skyldfølelse og matrus da jeg gikk ut, jeg var glad og mett og litt stolt over noen små enkle valg som jeg tok, som bare jeg vet at jeg kan være stolt av. Senere ble det en spontan liten powerwalkingtur med en sinnyskt tung vogn (veldig lenge siden vi har brukt vogna, og han hang nærmest ut av den og subbet bena i bakken) for Max ville hvile seg litt. Det var kaldt, glatt og tungt, så turen ble kort men god, Ingrid og jeg og det var fint. Senere dro vi til Løkka og havnet på Los Lobos der jeg ble overtalt til å prøve to par jeans, som jeg ikke burde ha latt meg overtale til å prøve. Det er sjelden en god ide at jeg prøver jeans. Men, kanskje det var akkurat det som skulle til for at jeg nå tror jeg har fått ut fingern. Ingrid kjøpte en veldig fin gave til meg som nå har fått hedersplass ved siden av "tynne-bildet" mitt på kjøleskapet. Denne magneten har et genialt budskap, og jeg simpelthen elsker den. Hadde jeg visst da jeg var 20, at jeg var kjempefin, at jeg ikke var tjukk, men at jeg hadde akkurat den kroppen jeg skulle ha, hadde jeg ikke nå vært ca 20 kilo tyngre. For det er helt klart at det var først etter jeg begynte å slanke meg, at jeg ble feit. Og mine snille gode venner, som sier så mye pent om at jeg er så fryktelig fin osv, er veldig snille, men jeg hører ikke på dem, for det er klart jeg vet best selv, når jeg vet hvordan jeg var, og hvordan jeg er nå. Og ikke minst hvordan det kjennes ut på kroppen. Det er kanskje mer plagsomt enn marerittet i prøverommet, akkurat det å bli hemmet av sitt eget kroppsfett.

Jeg har tenkt på det veldig lenge nå, VELDIG lenge, og nå har jeg bestemt meg. Og når jeg skriver det her, blir det med ett mye mer viktig, virkelig og sannsynlig. Jeg skal skjerpe meg, så klærne mine ikke blir så trange, og jeg tar litt mindre plass. Noe konkret mål har jeg forlengst skjønt at det ikke er noe poeng å sette, det er et mål i seg selv for min del å være litt flink. Etter å ha gått utallige Grete Roede-kurs kan jeg jo veldig godt gamet,  og vet utmerket godt at jeg klarer det, men det er bare det å bestemme seg for å sette i gang. Mandag er alltid en veldig bra dag, siden jeg er opptatt av struktur, system og symmetri og det vill føles helt "feil" å begynne på en tirsdag, som ville resultert i at jeg ventet helt til neste mandag. Og de mandagene som starter dårlig blir da også en unnskylding for å utsette det en uke. Men i dag altså, føler jeg meg klar, og har begynt dagen veldig bra. Erfaringen min er at de dagene jeg drikker mye vann er de dagene jeg er flink på andre måter også. I dag er en sånn dag. Og jeg er klar. Nå skriver jeg der her, grått på svart, og da er det ingen vei tilbake. Om ikke dette blir et tema denne uken, så skal jeg i alle fall komme med en oppdatering neste mandag på hvordan det har gått.

Deilige lørdag!

Fikk spontan barnevakt i går, og det var nydelig når vi egentlig bare skulle være her, for da kunne jeg virkelig slappe av tvers igjennom og det var en fantastisk nydelig kveld. Sov til litt over 10 i dag, det beste i verden er å våkne helt av seg selv på et normalt tidspunkt uten å ha dårlig tid til noe som helst. Helt herlig! I dag var det bikkjekaldt, og siden planen uansett var en kafétur i dag var det helt greit. Hentet Max og timet sovingen perfekt, fikk tatt en kaffe og fått to sekunder med de voksne. Kompisen til Max som heter Henrik kom, og vi stakk bort på CAK (Center for afrikansk kulturformidling) på Afrikansk Lekestue for barn og det var veldig gøy som vanlig. Barna fikk male, lage perlekjeder, danse og ikke minst spille trommer.

Etterpå var det innom CCVest for å handle mat og kjøpe et spill til i kveld. Det ble Bezzerwizzer og på menyen sto spaghetti bolognese. Max la seg ca kl 20 og vi har kost oss med rødvin, mat og grand prix. Måtte jo heie på Åste og Rikke i kveld siden jeg kjenner Rikke litt og har en hel gjeng med venner som er veldig engasjerte. Men da de røyk ut måtte jeg heie på The BlackSheeps. Har egentlig alltid digget dem. Dessverre var det ikke dem som vant, og jeg må jo ærlig innrømme at jeg ikke var særlig fan av selve sangen til vinneren Stella Mwangi, selvom showet, jenta og danserene var kjempebra. Men BlackSheeps-sangen har jeg fremdeles på hjernen, så det må jo være et godt tegn.

Pizza Pronto!

I går var en fantastisk kveld som jeg hadde gledet meg til hele uken. Mine tre gode venner Bård, Anne Marte og Ingrid var her og vi lagde helt fantastisk pizza på min nye favorittkjøkkeninnretning; Pizza Pronto! Dette er en helt fantastisk sak for den som er glad i italiensk pizza. Pizzaen stekes i høy temperatur på en pizzastein og blir nydelig.

Bård hadde den mest geniale ideen av alle - nemlig å bruke trøffelolje på pizzaen etter den var stekt. Dette hadde jeg aldri tenkt på selv, og det beste av alt var jo at jeg faktisk hadde en flaske trøffelolje! Tror det var noe jeg hadde fått i en vertinnegave ved en eller annen sosial anledning. Men jeg har aldri visst hva den skal brukes til før nå. Dette må jeg bare si var helt fantastisk. Så for de som ikke har trøffelolje i hus - eller ikke visste hva den kunne brukes til må dette være ukas tips. Nydelig!

Nederlandsk lykke

Snille Estere tok med seg det beste jeg vet fra Amsterdam, nemlig Stroopwafels! Oh joy!

Sykdom, Skype og POMPdeLUX

Så slapp vi å finne ut hva han skulle ha på seg på karneval i går. 38,9. Heldigvis fikk jeg levere ham hos Bobbo, så jeg fikk tatt meg en tur på jobben. Var innom Lille O og tok en kaffe med E, savner så veldig å ha henne ved siden av meg hver eneste dag og det er så deilig når vi får skravle litt alene. Så var det middag på Nadderud før jeg fikk dratt med meg knerten hjem og fått ham i seng til 2030. Altfor sent som vanlig, må få gjort noe med de rutinene. Men han sovnet fint i alle fall selvom han hadde ganske høy feber. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at han skulle i bhg i dag, men innså da vi våknet at det ikke var aktuelt. Blir litt mer sårbar som alenemor og skulle ønske jeg slapp å være hjemme fra jobb. Men sånn er det jo bare. Fikk skypet med Geir mens vi gjorde kveldsstellet, det var superkoselig, følte meg ikke så alene da. Savner ham veldig, og han savner oss. Påsken blir utrolig spennende, da skal vi på besøk. Gleder meg veldig, veldig! Blir spennende å se hvor vi skal bo når vi flytter ned, så jeg kan begynne å forberede meg mentalt på noe mer konkret. I dag er han på en reise som han har gruet seg til, til Nigeriadeltaet. Han måtte reise før kl 06 i dag tidlig og tok et bittelite fly fra innenriksflyplassen. Jeg gleder meg veldig til han er tilbake i trygghet. Nå har jeg brukt formiddagen på å lete etter nøklene til Geir. De er sporløst borte. Jeg skulle gjerne hatt reservenøkkelen til bilen bl.a. Max snakker totalt hull i hodet på meg. Han prater konstant og vil ha svar på alt hele tiden. Det er til å bli sprø av. Spesielt når han skal holdes i ro og ikke kan slippes ut i snøen. Men uansett skjønner jeg meg ikke på de som er hjemme med barna lengre enn det som er helt nødvendig. NRK Radio Super er helt fantasisk og den nye Heritage internet radio som Geir fikk av meg til jul er helt fantastisk. Der kan man finne alle verdens radiostasjoner sortert på navn, land, genre osv. Love it!

Jeg fikk meg en gledelig overraskelse da jeg gikk inn på pompdelux.no i stad. Bildene fra vårkolleksjonen har kommet! For noen fantastiske klær! Jeg gleder meg villt til å få kolleksjonsprøvene i hus og starte den hektiske salgsperioden. Og ikke minst å kle opp Max i fantastiske klær fra topp til tå. Jeg skal nok få tiden til å gå denne våren. Så gleder jeg meg til å nyte en fantastisk sommer her hjemme før vi reiser til Afrika og slipper den kjipe, kalde, lange vinteren forhåpentligvis for lang tid framover.

Kaffelykke

Jeg er så glad i min Nespresso Le Cube som jeg vant på julelotteri på jobben. Den har et helt fantastisk design. Samtidig elsker jeg CitiZ&Milk som er en nyere variant med verdens beste melkeskummer. Så for øyeblikket har jeg begge to. En på kjøkkenet og en i stua. Elsker lyden og lukten om kommer i det vannet presses igjennom kaffen!

Frokost: Vivalto Lungo
Nå: Variations Vanilla
I love you Nespresso

Sykt barn

Åh! Den verste måten å starte det nye livet på. Da vi kom hjem fra barnehagen i går måtte jeg jo bare innse at gutten var syk. Og da han våknet mange ganger i natt og helt tydelig hadde det vondt måtte jeg godta at det ikke ble noe jobb på meg i dag. Har vært hos legen nå og det var ingen vei utenom en antibiotikakur mot øreverk. Heldigvis smakte medisinen fortreffelig og nå hviler han i min seng. Tidligere i dag så han på Nysgjerrige Nils i Fatboyen.

Akelykke!

Når mannen er borte er mammaen alltid god å ha. Snille Hildemor var med oss og akte i dag og vi hadde en kjempefin tur. Kjempefint vær og røde roser i kinnene.

Dag 3 er snart over. Bare en million igjen

Max sov til 0810 i dag, det var helt nydelig! Vi har kost oss i hele dag og jeg har fått ryddet en hel del. Men fortsatt mye igjen til i kveld og i morgen. Var på Lille Oliven og tok en sen lunsj og møtte bror og svigerinne. Så dro vi innom Elkjøp og kjøpte støvsuger til leieboerne. Vi ble invitert inn på en liten visitt da vi skulle levere den og Max romsterte rundt som om han bodde der. Den lille babyen er helt nydelig. Da vi kom opp var det middag og togbane og han har holdt det gående helt til nå og nå leker han med fly i sengen sin. Håper det blir stille snart så jeg kan få ræva i gir og rydde videre.

Geir har funnet leilighet i Lagos og den hørtes veldig fin ut. Ble plutselig mer virkelig når jeg begynte å se for meg hvordan vi skulle få det. Håper han får fine og minst mulig tacky møbler.

Alle spør meg hvordan livet er som gressenke og om det er uvant, rart osv. Men for å være ærlig har jeg ikke kommet helt i gang ennå føler jeg. Føler tiden går fort og jeg har mye å ordne. Tror det skal gå veldig bra selvom jeg såklart føler meg veldig alene her i det store huset i skogen, og savner den fine mannen min veldig.

Første og andre dag som gressenke

Han kom seg igjennom og ringte meg fortere enn jeg hadde forventet. Det var en stor lettelse å vite at alt hadde gått så greit, og det var selvfølgelig nydelig å høre stemmen til min kjære som var veldig fornøyd så langt. Han hadde blitt hentet av en snill sjåfør og fått middag da han kom fram. Han har sovet godt i en hard seng og har hatt en fin dag på det nye kontoret.

Dagen i går var ganske slitsom, og selvom jeg hadde tenkt til å legge meg kl 21 så ble klokka fort halv elleve. Vi var på Lille Oliven etter jobb sammen med venninnen til Max som heter Nora. Vi ble der litt for lenge og det ble litt hektisk da vi kom hjem. Jeg fikk verken laget matpakke eller lagt fram klær til Max, og fikk ikke ryddet noe heller. Men jeg sov som en stein og våknet i dag tidlig stiv som en stokk. Alt ble bare kaos på morgenen og vi kom oss ikke avgårde før kvart over åtte. Siden jeg ikke kan parkere på jobben måtte jeg finne en annen reisemåte, og gjorde som i går, parkerte på Jar og tok trikken. Ble veldig opptatt på jobben og måtte ringe pappa og be ham hente Max og levere ham til meg på jobb. Fikk unna det jeg skulle mens Max lekte med hev- og senkfunksjonen på pulten min. Så tok vi trikken til Lilleaker, gikk innom butikken og tok neste trikk til Jar. Der ventet fiaten og vi kom oss hjem til 1930. Pølser til middag.

Nå er det snart leggetid for Max og ryddetid for mor. Så skal jeg legge meg før kl 23 i dag. Selvom det er fredag. Helgen skal brukes til å legge tilrette for alle de nye rutiner jeg skal innføre, samt rydde og gjøre i stand til vaskedama som kommer på mandag.

God helg!

Avskjeden

Så var dagen kommet. Januar forsvant før jeg visste ordet av det. Vi var på tidenes langhelg tur med 27 gode venner, siste helgen vi hadde sammen før Geir skulle reise. Helt i begynnelsen av turen fikk han gode nyheter fra Nigeria. Hans skulle ikke reise 1. februar likevel, men kunne vente helt til 3. februar. Uten de to ekstra dagene hadde det blitt ufattelig hektisk.

Jeg har vært veldig kul med hele greia helt til nå de siste få dagene. Jeg har skjønt at han faktisk skal reise og ikke være hos meg, og tenkt mer på selve avskjeden enn det jeg har gjort tidligere. I går tok han farvel med Max som skulle sove hos mine foreldre i natt siden vi skulle så tidlig opp. All pakking ble gjort i går, og malariamedisiner, drikkevaksiner osv ble handlet inn på kveldsåpent apotek. Alt i siste liten, i kjent stil. Vekkeklokka ringte tre og en halv time etter vi la oss, og da var det bare å hoppe i tøyet og ut i bilen. Geir kjørte hele veien til OSL og jeg gråt. Det er jo egentlig helt umenneskelig å måtte ta farvel ved sikkerhetssjekken på en flyplass. Vi klemte og kysset og gråt akkurat som på film, og det gjorde så vanvittig vondt, og tusen rare tanker fløy gjennom hodet. Jeg trakk pusten, tørket tårene og dro. Ha det bra, min elskede!

Vi aner ikke hva som venter ham nå, i andre enden. Sikkert en hel del varme og frustrasjon, ventetid og misforståelser. Heldigvis blir vi ikke hemmet av tidsforskjell, men det er nok ikke sikkert han får ringt så veldig kjapt, og det er jeg innstilt på. I skrivende stund boarder han flyet som skal ta ham fra Amsterdam til Lagos. Håper han får god plass på flyet og kan sove litt. Hva som venter meg nå er også ukjent. Jeg prøver å ikke bli så veldig lei meg, men komme meg inn i min nye rutine raskt. Begynte med å ta trikken til jobb i dag siden jeg ikke hadde en mann som kunne kjøre meg. Akk.

VENEZIA! Jeg elsker deg!

Så deler av Blåturen var i Venezia. Vi har vært der en gang før og det var i høysesongen, men jeg ble utrolig fascinert av byen da også. Men nå var det magisk. Vi ankom på ettermiddagen og brukte noen timer på å traske rundt og spise pizza før det var tid for vinsmaking på et fantastisk lite enoteca som vi fylte helt opp, det var ikke plass til én til der inne. Hadde en fantastisk kveld der, og senere havnet vi på Casino, som var spesielt morsomt siden jeg vant en god del Euro som ble tilskudd til min første Gucci... Håper å reise tilbake til Venezia snart, gjerne med barn, jeg tror det er veldig morsomt å ha med barn dit. Det er et helt vidunderlig sted, jeg elsker å gå i gatene og drømme meg bort om hvem som bor bak de slitte veggene, og hvordan det ser ut inne hos dem. Gøy å skvulpe rundt i det lysegrønnet vannet i en vann-taxi, og titte ut av de små vinduene. De nydelige gamle statuene, kirkene og veggdekorasjonene. De søte, gamle, ekte menneskene, som lever sin hverdag i denne fantastiske byen... Alt dette er fortryllende, og jeg elsker Venezia!

Max har klippa seg!

Max har aldri vært spesielt glad i at noe skal gjøres med ham, enten det er klipping av hår, legesjekk eller drypping av øyne. Det er vel ingen barn som liker sånt, men jeg vil påstå at han er ekstrem. Så hårklippen har blitt nedprioritert, og han har gått rundt som en fra Beatles i lengre tid. Så nå var tiden inne for tvangsklippingen, og jeg håpet det skulle bli bedre nå som han har blitt så flink til å snakke og jeg kan forklare ham ting. Vi snakket om det mye på forhånd, og han lovet meg at han ikke skulle skrike, og han ville gjerne ha to politibiler i bytte mot en kranglefri hårklipp. Så da vi endelig var klare gikk det overraskende greit, han var tøff og stor og skulle klippe seg. Men da kappen kom fram og stolen snurret rundt fikk pipa en annen lyd og han nektet og hylte. Men jeg hadde bestemt meg, han skulle klippes, i dag, med maskin, og det var ingen ting som skulle stoppe det. Så etter litt grining og overtaling satte han seg på mitt fang, og lot seg klippe svært motvillig. Jeg ble som vanlig full av hår. Etter noen sekunder stoppet hylingen og han beundret seg selv i speilet. Svært stolt! Det gikk kjempebra, og han ble utrolig fin med fengselsklipp! Videre gikk turen til lekebutikken, og da skulle han i utgangspunktet ha politibil, men...

han ble dratt mot alt det glitrende og rosa i Barbie-avdelingen. Han sa han ville ha "to damer" og beundret lenge alle de fine dukkene. Men så fikk han øye på en "Littlest Pet Shop" veske med rosa og lilla dyr inni, og da var han ikke i tvil. Det var DEN han ville ha. Men da vi kom til kassa ble vesken byttet ut med verktøysett som var stor suksess da vi kom hjem. Kanskje litt guttegutt innerst inne likevel...